Når Rikslønnsnemnda mottar en ny sak, bestemmes tidspunktet for behandlingen i nemnda. Det kan enten være en sak som partene bringer inn til avgjørelse frivillig (frivillig lønnsnemnd) eller et lovvedtak om tvungen lønnsnemnd.
Hvis en streik blir stanset, kan ikke Rikslønnsnemnda starte saksbehandlingen før lov om tvungen lønnsnemnd er vedtatt i Stortinget. Det kan derfor gå litt tid fra en streik blir stanset til nemnda kan bestemme tidspunkt for behandling av saken.
Partene i saken får først tilsendt et brev fra Rikslønnsnemnda om tidspunkt for hovedforhandling og spørsmål om oppnevning av medlemmer som skal sitte i nemnda. De får også frister for å komme med skriftlige innlegg i saken.
Rikslønnsnemnda har ulik sammensetning avhengig av om tvisten behandles etter lønnsnemndloven eller etter tjenestetvistloven, som gjelder for statsansatte. De fleste sakene behandles etter lønnsnemndloven, og nemnda har da totalt 9 medlemmer.
I saker etter tjenestetvistloven, har Rikslønnsnemnda totalt 7 medlemmer.
De faste medlemmene i Rikslønnsnemnda blir oppnevnt av Kongen for tre år om gangen. Se hvem som er medlemmer av nemnda.
Saksbehandlingen følger reglene i arbeidstvistloven kapittel 4 og 5 så langt reglene passer. Det betyr at behandlingen av saken gjennomføres omtrent som en rettssak/hovedforhandling.
Før hovedforhandlingen får begge parter frister for å sende inn skriftlige innlegg og kommentarer til hverandres innlegg. Dette tar som regel rundt 8-10 uker.
Behandlingen av en sak i Rikslønnsnemnda gjennomføres omtrent som en hovedforhandling i domstolene. Nemndleder styrer behandlingen. Den foregår som oftest slik:
- Hovedinnlegg fra arbeidstakersiden
- Hovedinnlegg fra arbeidsgiversiden
- Partsforklaring fra arbeidstakersiden
- Partsforklaring fra arbeidsgiversiden
- Vitneforklaringer fra arbeidstakersiden
- Vitneforklaringer fra arbeidsgiversiden
- Replikk fra arbeidstakersiden
- Duplikk fra arbeidsgiversiden
Se praktisk informasjon til publikum om selve hovedforhandlingen.
Etter hovedforhandlingen samles nemndas medlemmer til et nemndsmøte, hvor de diskuterer og kommer med sine innspill før det stemmes over resultatet i saken. Noen av medlemmene har stemmerett, mens andre kun har anledning til å uttale seg (se ovenfor om nemndas sammensetning). Flertallet bestemmer hva resultatet i saken blir.
Etter nemndsmøtet skrives det utkast til en avgjørelse i form av en kjennelse. Kjennelsen må godkjennes av alle medlemmene før den signeres og sendes til partene i saken. Til slutt publiseres kjennelsen.
Rikslønnsnemndas kjennelse får samme virkning som en tariffavtale mellom partene.